Vi i Ambio føler oss privilegerte som har mulighet til å bli kjent med så mange fantastisk flotte mennesker via jobben vår, og tenker da spesielt på vikarene som er ute i oppdrag for oss. De er vårt ansikt utad, vår stolthet!
En av de er Lena Navanito Athley fra Malmö, Sverige. Hun har jobbet i Alta, Finnmark, for oss i over 4 år. Lena er en drømmevikar å ha. En du alltid kan stole på, og som vi uten tvil kan legge de mest sårbare og syke pasientene i hendene på å vite at hun vil gi dem beste omsorgen som kan gis. Og dette fordi Lena gir av hele seg, både til sine pasienter og kollegaer.
Helt siden Lena kom til Finnmark har hun hatt en drøm om å få kjøre hundespann, noe hun ikke har rukket å gjort i løpet av årene. Nå i desember har Lena hennes siste tur her i Alta før hun går av med pensjon. Så vi kunne bare ikke la henne dra hjem uten å ha fått oppfylt drømmen sin!
Tidlig på dagen en flott desemberdag henter jeg Lena i vikarboligen, og vi kjører opp mot Gargia til Trasti & Trine, Northern Lights Husky. I grålysningen kommer vi fram, det er 4-5 minus grader og nesten skyfri himmel. I hundegården har dagen startet lenge før vi kom! Ivrige og glade huskyer (51 hunder i gården med stort og smått) møter oss med ett stort ønske om masse kos før de skal på tur. Huskyen Lobb og Lena finner hverandre fort, kjærlighet ved første blikk fra Lobb. Etter å ha blitt utstyrt med varme klær og fått en kort innføring i hvordan kjøre hundespann får vi en liste i handa over hvilke hunder vi skal sele klar til spannet vårt. Vi finner hundene «våre», seler de og gjør klar sleden. Så er vi klar! På hjemmesiden til Trasti & Trine beskriver de starten og opplevelsen slik:
«Lyden av ivrige og forventningsfulle hunder fyller luften. De står klare foran sledene og venter bare på å få komme i gang. Kanskje kjenner du det krible av spenning og forventning selv også. Porten åpnes. Hundene rykker til. Så blir det stille. Vidunderlig stille. Lyden av hundepoter og sledemeier er det eneste som bryter stillheten. Du har full kontroll over situasjonen og hundene har kontroll på oppgavene sine.»
Og akkurat slik opplevdes det, om man ser bort ifra «full kontroll».
Turen går igjennom skogen, over jorder og langs Altaelva i Gargia området. Bildene beskriver selve turen svært godt, ord blir overflødig…..
Etter turen samles vi rundt bålet sammen med Trine. Vi får servert hjemmelaget Brownies og bålkaffe mens hun forteller om hvordan de lever, hundene, løpene hun har vært med på og datteren som følger i sin mors fotspor. En veldig flott avslutning på en minnerik dag.
Lena ser veldig fornøyd og avslappet ut, og jeg er takknemlig for å ha fått lov til å være med å oppfylle en av drømmene hennes.»
